Kisteveiter – puslespel i stein

På vandring langs den gamle postvegen ved Ljøen let mange blikket gli utover landskapet – mot dei majestetiske fjella og den djupblå fjorden. Men under føtene våre ligg ei fascinerande historie om korleis tradisjonelt handverk, kisteveiter, er med på å ta vare på denne historiske ferdselsvegen.
Foto Aaron Hager

Dei moderne løysingane svikta

I fleire hundre år har Den Trondhjemske Postveg stått imot naturkreftene i det vestnorske fjordlandskapet. Løyndomen har vore eit dreneringssystem konstruert under den historiske ferdselsvegen og vidareutvikla gjennom generasjonar. Dei siste tiåra har moderne løysingar med plastrør og gravemaskinar erstatta dei tradisjonelle metodane. Det viste seg å vere ei feilvurdering. Naturen fann vegen utanom plasten, og den historiske vegen vart skadd.

Løysinga for framtida ligg dermed djupt forankra i fortida. Ved innløpet til Geirangerfjorden går det no føre seg eit heilt spesielt prosjekt: Fagfolk legg ut på ei reise tilbake i tid for å vekkje til live handverkstradisjonar frå tidlegare generasjonar. Stein for stein set dei saman eit imponerande puslespel for å sikre at ferdselsvegane etter forfedrane våre kan overleve i hundreår framover. Gradvis blir plastrøyra erstatta av tradisjonelle dreneringssystem bygde av tørrmurar.

Sjå meisterane i arbeid. I videoen kan de sjå kor fascinerande dette arbeidet er. Det krev tolmod, styrke og ei intuitiv forståing av naturen. Tunge enkeltsteinar blir forvandla til eit solid handverk som kan stå i generasjonar.

Kunsten å byggje tørrmur

Det høyrest nesten umogleg ut: Murar som kan stå imot store belastningar og krevjande vêrforhold i hundrevis av år – heilt utan sement, mørtel eller moderne bindemiddel. Gjennom nøye utval av stein blir tørrmuring nytta både under bakken i dreneringssystem og over bakken i støttemurar, terrassar, gjerde, innhegningar og ferdselsvegar. Tørrmuring er eitt av dei eldste og mest berekraftige handverka menneska kjenner.

I fjordlandskapet rundt Geiranger var denne teknikken avgjerande for overleving gjennom fleire hundre år. Dei gamle handverkarane bygde vegar, grunnmurar og dreneringskanalar berre ved hjelp av naturstein som vart lagt saman på rett måte. Hemmelegheita ligg i balanse, tyngdekraft og handverkaren si evne til å sjå den rette steinen i det som for andre ser ut som ein tilfeldig steinhaug – den steinen som passar perfekt inn og låser heile konstruksjonen saman.

Det geniale med tørrmuren er at den er fleksibel nok til å tilpasse seg små rørsler i grunnen, samstundes som den er open nok til å sleppe vatn uhindra gjennom. Dermed gir den svært godt vern mot både frostskadar og erosjon.

Tørrsteinsmurar som terrassering i nærleiken av Geiranger. Foto: Aaron Hager.

Skrive av Aaron Hager med hjelp av KI.

Innholdsfortegnelse

Legg igjen e-postadressa di

Dersom du ønskjer å få gjennomtenkte og grundige innsikter frå Vestlandsfjord-området rett i innboksen din, ikkje meir enn nokre få gonger i året:


Relaterte innlegg

Når snøen ligg lenge utover sommaren, oppstår heilt eigne naturmiljø i fjellet. Desse områda, kalla snøleiger, husar artar som er tilpassa korte vekstsesongar, stabile snøforhold og fuktig jordsmonn. Når is og snø smeltar, blir dei også stadig viktigare som indikatorar eller teikn på korleis klimaendringane påverkar naturen i Vestnorsk fjordlandskap.
Det dramatiske landskapet i Vestnorsk fjordlandskap er forma av is, vatn og geologiske prosessar gjennom tusenvis av år. I dag går området inn i ein ny periode med endringar. Høgare temperaturar, meir nedbør, kortare snøsesongar og aukande naturfare er i ferd med å påverke verdsarvområdet. Å forstå desse endringane er avgjerande for å kunne ta vare på dei eineståande natur- og kulturverdiane for framtida.
I over 1000 år har fjordbøndene drive dyra sine til fjellbeita over fjordane. Men tradisjonell beiting er langt meir enn historie: Det vernar fjellsidene mot erosjon og skred, tek vare på eit sjeldant artsmangfald og fungerer som ein buffer mot klimaendringane.
Kontakt oss i Geirangerområdet

www.fjordsenter.com

Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv
Dagleg leiar/Verdsarvkoordinator
Katrin Blomvik Bakken
Tlf. +47 70 26 38 10
 
Kontakt oss i Nærøyfjordområdet
 
Nærøyfjorden Verdsarvpark
Dagleg leiar/Verdsarvkoordinator
Gry Beate Mørk
Tlf. +47 95 14 14 38